Posted on

Er det vi skriver historisk korrekt?

Her er det fristende å svare:

“Ja”. Case closed.

Og det er ikke direkte feil. Men det er ikke helt rett heller. Først og fremst skriver vi bok for å underholde. Deretter ønsker vi at boka skal gi et bra bilde på hvordan det var å leve på den tiden. Vi har dermed brukt en god del tid på research, som dere kanskje har sett i tidligere poster . På en annen side er vi ikke historikere (selv om unge Bakkejord har en del studiepoeng i den retninga også). Således vil ikke alt være “rett”. En annen faktor er at det fortsatt er mange usikkerheter på dette feltet. Forskningen har sjelden entydige svar og man snakker ofte om at noe er mer eller mindre sannsynlig. Det er for eksempel sannsynlig at vikingene brukte hjelm, men veldig usannsynlig at de brukte hjelm med horn på. Likevel er dette, stort sett, basert på forskning som gir rimelig håndfast kunnskap (arkeologi).

I den første boka “Viking”, er det med både historiske karakterer og helt fiktive karakterer. Naturlig nok, mest av det siste. Av de historiske karakterene er det noen kjente og noen rimelig obskure. De obskure er en bonus for de som virkelig kan sin vikinghistorie! Uansett hvor kjent eller ukjent disse personene er så kan vi selvfølgelig ikke vite om vi fremstiller dem slik de var. Her er kunnskapen stort sett basert på bøker skrevet av vikingenes offer eller på bøker skrevet flere hundre år senere. Dermed er dette eksempel på et område hvor vi har tatt oss relativ store friheter. Uansett så synes vi det er artig å ha med detaljer som med stor sannsynlighet er historisk korrekt.

Så, for å oppsummere med et litt mer nyansert svar: Vi streber etter å gi et godt bilde av tiden og historien, men i noen tilfeller tar vi oss friheter. Enten fordi vi må, eller rett å slett fordi vi ikke vil la en god historie ødelegges av for mye fakta!

– Ole

Posted on

Var vikingene grusomme barbarer

I dagens målestokk, helt klart ja. De plyndret, drepte, brente, voldtok og tok slaver. Er det da mulig å hevde at de var noe annet enn ubarmhjertige barbarer?

Nja, jeg vet ikke, men jeg skal prøve å nyansere bildet litt. Vikingene var først og fremst pragmatiske. De gjorde det som lønte seg. Hvis det var mest lønnsomt å drive handel så gjorde de det, var det derimot mest lønnsomt å plyndre så valgte de ofte den løsninga. De var handelsmenn og oppdagere også. Og usedvanlig dyktig til alt dette.

Samtidig var de overbevist om at hvis de vant over noen i kamp så hadde de rett til å stjele, ta slaver og det som verre var. Eller de stjal egentlig ikke. Jeg skal komme tilbake til det. Uansett, de ga altså sine motstandere sjansen til å stå opp for sine rettigheter med å sloss. Tapte du kampen, så tapte du. Og da kunne du, i deres øyne, ikke syte å klage etterpå. Uansett. Ble du tatt som slave, så kunne du ikke forvente noe annet enn å bli behandlet som en trell. Som en som var vunnet i strid. Du hadde din sjanse i kampen. Hvor enn urettferdig den måtte være. Det var altså en slags æreskodeks her.
Og nettopp ære gjorde at vikingene ikke stjal. De plyndret ja, men de stjal ikke. Du måtte la fienden få en sjanse til å forsvare seg før du tok tingene hans. Det var med andre ord “bedre” å slå en munk i hjel og ta den juvelbesatte boka hans, enn det var å stjele boka uten at munken merket det….

Et relatert spørsmål er: Var vikingene verre enn andre folk på denne tiden. Her er de fleste historikere enige. Nei, de var ikke verre. Andre folk gjorde også alt det vikingene gjorde. De var bare ikke like framgangsrike. Det er også en diskusjon rundt dette med voldtekt. Det finnes få kilder som sier at vikingene voldtok. Så er spørsmålet om det var så vanlig i forbindelse med all slags strid at det ikke var verdt å nevne? Eller om vikingene var snillere på dette området enn andre? Det er vel større sjanse for at det første er tilfelle, enn det siste. Det kan også være andre grunner til at det ikke ble nevnt.

På et område er i alle fall de fleste enige. Vikingene var ikke rasister. De behandlet stort sett alle folk på samme måte. De gjorde handel og gikk i allianse med all slags folk. De giftet seg og fikk barn med all slags folk. De plyndret, kriget og drepte all slags folk, også.
Til og med, og kanskje mest, sine egne.

Bottom line: Vikingene tok seg til rette der de kunne. Og i en lang periode kunne de ta seg til rette over store deler av verden. Dermed sto de nok bak mer død og ødeleggelse enn de fleste andre på den tiden. De var like ille som andre folk, bare mye mer effektive.

Men vikingene gjorde ikke forskjell på folk. Hvorfor skulle man det?

–Ole

Posted on

Hvorfor dro vikingene på tokt?

Først og fremst fordi de hadde muligheten. De hadde skip som kunne følge kysten med stor fart, krysse hav og seile eller ros opp elver. Vikingenes skip var “state of the art”. De var lett å manøvrere, tålte røff sjø og var til og med såpass lette at de kunne bæres eller dras over land. Med disse skipene kunne vikingene angripe raskt og stikke av igjen like raskt. Og hadde vikingene først kommet seg avgårde med skipene var det så å si umulig å følge dem. Skulle noen komme seg over til f.eks. Norge på jakt etter vikingenes tilholdssted ville de ikke finne annet enn spredte gårder. Og bønder. Vel hjemme dro vikingene hjem til sin gård og spredte seg dermed over store områder.

Gjennom sine reiser fikk de også tilgang til kunnskap og nyheter. Vikinger som reiste for å gjøre handel tok meg seg all informasjon som var nyttig for handelsreiser. Eller plyndringstokt. Det blir hevdet at vikingene samlet store mengder slik informasjon sånn at de til enhver tid visste hvor de burde gjøre handel, hvor de burde angripe og lignende. Vikingene var med andre ord ikke hodeløse gærninger som angrep alt de så. Det lå som regel en masse rekognoseringsarbeid bak avgjørelsene.

Ok, så de hadde utstyret og kunnskapen som skulle til, var det alt? Nei, det var knyttet stor ære til å reise på tokt. Det var ærefullt å reise langt og se fremmede steder, det var ærefullt å oppdage nye plasser og det var ikke minst ærefullt å komme hjem med skatter, treller og andre verdisaker.

I tillegg spekuleres det i at det var mangel på dyrkbar mark hjemme på denne tiden. Noen storbønder og høvdinger tok for seg av den gode marka, og det ble etter hvert lite igjen å leve av for de andre. For disse var det et godt alternativ å dra på tokt. Kanskje til og med det eneste gode alternativet?

Noen hevder også at det på et tidspunkt var lite tilgjengelige kvinner. De nevnte høvdingene hadde gjerne flere koner og i tillegg friller. Ekteskap ble gjerne inngått som allianser, og det var stort sett eldstesønnen som var god valuta i så måte. De sønnene som kom etter fikk det verre med å skaffe seg en kone. Kanskje måtte de yngre sønnene dra ut i verden for å finne seg en kone? Om hun kom frivillig eller ikke.

For noen vikinger var kanskje å dra på tokt den eneste muligheten både for å tjene til livets opphold og for å få seg familie?

–Ole