Bokanbefaling: «Odinsbarn» av Siri Pettersen

Siri Pettersen er en tegneserieskaper og fantasyforfatter med røtter i Nord-Norge. Det er en kombinasjon vi kan like! Det er det flere som gjør, så Siri har blitt nominert til en haug med priser, og vunnet noen av dem. Bøkene er oversatt til flere språk, og har solgt i massevis. Nylig solgte hun til Tyskland. Hun har til og med solgt filmrettighetene.

Odinsbarn er den første boka i serien Ravneringene. Jeg har foreløpig bare lest den første, men førsteboka gjorde at jeg har lyst til å lese andreboka. Mission accomplished.

Ravneringene er fantasy i et norrønt univers. Bare atte litt annerledes. Hovedpersonen er ei jente som heter Hirka. I motsetning til alle andre i den verdenen hun vokser opp i, har hun ikke hale. Det er fordi hun er et Odinsbarn, en embling. Eller et menneske, formodentlig. De med hale er redde for Odinsbarn, redde for at de skal få «råta» av henne. Så hun passer ikke særlig godt inn, og blir langt på vei utstøtt. I tillegg brygger det opp til krig. Jeg skal ikke si så mye mer om handlingen, det kan dere lese i selv i boka.

Det jeg kan si, er at historien foregår i et gjenkjennelig og spennende univers med interessante skapninger. Selv om de fleste karakterene har hale, er de svært så menneskelignende – med menneskelignende egenskaper og svakheter. Vi hopper rett inn i handlingen, og introduseres gradvis for universet – helt uten kjedelige infodumps.

Det ligger noe nedtonet magisk over denne verdenen, men historien drives fram av valgene folk gjør. Kanskje man kan si at det er mer overtro enn magi, og mye er kanskje ikke så magisk som folk skal ha det til. Det er fint, for hverken helter eller fiender har nevneverdig hjelp av magi eller overnaturlige evner.

Pettersen er veldig flink med ord. Det er noe Rowling-aktig med hvor godt hun treffer med navn på personer, steder og konsepter – sånn at navnet alene langt på vei sier noe om hva det er. Råta. Slokna. Evna. Veldig treffende.

Denne forkjærligheten for ord bidrar muligens til at tempoet trekkes ned. Om det er en fordel eller ulempe, er en smakssak. Man får rikelig tid til å bli kjent med Hirka, hennes venner og uvenner, og når boka avsluttes er jeg genuint nysgjerrig på hva som skjer videre.

Dette har vært en spennende bekjentskap, som jeg absolutt kan anbefale.

 

Boka kan blant annet kjøpes HER. Og en haug med andre steder 🙂