Intervju med redaktøren

I anledning utgivelsen av Fredløs, har vi gjort et intervju med vår eminente redaktør, Espen Selmer-Torgersen.

Det kan være en ganske brutal opplevelse å sende et manus til en pilotleser, redaktør eller korrekturleser. I praksis ber vi kunnskapsrike folk om å påpeke det meste de finner av feil og dårlige formuleringer.

Espen har den utmerkede egenskapen at han klarer å påpeke muligheter for forbedring i tekst, språk og manus, samtidig som han fremhever det som er positivt i så stor grad at vi bevarer entusiasmen og troen på at vi kan skrive noe som er bra. Så la oss se hva han har å fortelle om seg selv og jobben sin.

Om Espen

Hvem er du?

Jeg er 44 år gammel, bor i Oslo, men er oppvokst i nærheten av Rjukan i Telemark. Jeg har jobbet med journalistikk og tekst siden jeg begynte som vikar i lokalavisen Rjukan Arbeiderblad og lokalradioen Radio Rjukan, mens jeg gikk på videregående skole. De siste 6-7 årene har jeg jobbet som manuskonsulent og redaktør i forlagsbransjen.

 

Hva er de beste bøkene du har lest?
Et vanskelig spørsmål å svare enkelt på. Men det er noen bøker jeg alltid kommer tilbake til: Ringenes Herre, hele Harry Potter-serien, «Og været skiftet og det ble sommer og så videre» av Pedro Carmona-Alvarez og «Eleanor og Park» av Rainbow Rowells. Men fra de siste årene står Siri Pettersens «Ravneringene»-trilogi meget høyt på listen.

Hvem er din favorittkarakter i de bøkene du har lest, og hvorfor?
Hirka i Ravneringene er en strålende heltinne. Sterk, omsorgsfull, rettferdighetssøkende, usikker og modig – alt på en gang. Jeg har sansen for helter og karakterer som ikke har bare en dimensjon, men som har styrker som veies opp og utfordres av deres svakere sider. Men det er klart at Sam Gamgod også er en av favorittene – egentlig av de samme årsakene.

Om det å være redaktør:

Hva gjør en redaktør?
En redaktør er en slags første leser av et manus, og en som forsøker å hjelpe forfatterne med å komme i mål på best mulig måte. Samtidig skal redaktøren sørge for at forfatteren ikke mister sin egen stemme. Mye av arbeidet for meg til daglig handler om å bistå med å holde styr på historien og plottet, sørge for at trådene som er lagt ut samles på en god måte. Det er også viktig å identifisere de avgjørende øyeblikkene som virkelig må fungere godt. Og så handler det en del om å se karakterene i boken og hjelpe til å utvikle dem så de trer frem som levende karakterer, som responderer på troverdig vis overfor hverandre.

Hvilke egenskaper, ferdigheter og utdanning må man ha for å være en god redaktør?
Jeg har egentlig ingen utdanning som kvalifiserer meg for å være redaktør. Men, jeg har lest mye, skrevet mye og har fått lov til å jobbe meg inn i bransjen. Man må være strukturert, ha overblikk og tålmodighet. Og så er det klart at det er viktig å kunne være en som oppmuntrer og finner det positive i tekst og arbeid. Det er klart det er tøft for en forfatter å få tilbakemeldinger om ting som må gjøres annerledes, ting som ikke er godt nok etc. Det er viktig med en balanse.

Hvordan er din jobb som «freelance» annerledes enn for redaktører som jobber for et forlag?
Det er litt avhengig av hva jeg jobber med. For enkelte oppdragsgivere er jeg egentlig en første redaktør. Forlaget har en redaktør på prosjektet, mens jeg går inn i rollen som konsulent som jobber med forfatteren frem til manus er klart for redaktørens siste gjennomgang. Men jeg har også jobbet som redaktør for folk som gir ut på eget forlag. Da er det kanskje ikke så stor forskjell til en redaktør ansatt i et forlag.

Hva er det beste med å jobbe som du gjør?
Jeg får gjort det jeg kanskje liker aller best: å lese!

Hva skal til for at en bok er «god» fra en redaktørs ståsted?
Det er mange forskjellige ting som må være på plass. Historien må henge sammen, den må ha en god start som får folk til å ville bli med videre. Samtidig må den «komme i havn» på en god måte, hvor leseren skal føle at de rette og viktige svarene er gitt. Så må selvsagt det språklige fungere og det må være en troverdighet både i karakterer og dialog. Det enkleste er kanskje å si at den må oppleves som ferdig, hel og komplett. Innbakt i dette ligger også en grundig vurdering på hvorvidt historien er salgbar.

Hvordan er det å samarbeide med forfattere?
Det er noe av det spennende. Det er nemlig så store forskjeller fra forfatter til forfatter. Når jeg jobber med serieromaner så får jeg etter hvert god kjennskap til styrker og utfordringer som hver enkelt forfatter har. På den måten føler en at en egentlig blir ganske godt kjent med hver enkelt. Og så er det så morsomt når man går fra et prosjekt til et annet og tre inn i ulike verdener i manusene og ulike hoder hos forfatterne. Og så er det selvsagt mye å lære hos noen forfattere som jeg kan ta med meg i arbeidet med andre. Slik blir det en form for evig læresirkel hvor alle får med seg noe fra andre – uten at de egentlig er klar over det

Vi mener selv at vi skriver ganske forskjellig og at denne forskjellen er mer utpreget i ‘Fredløs’ – sitter du med noe idé om hvem som har skrevet hva når du jobber med boka?
Nei. Jeg har ingen formening om hvem som har skrevet hva. Kanskje kan det merkes at det er en forskjell fra tid til annen, men det oppleves gjennomgående som om dere snakker med en stemme. Samtidig, og det er jo et godt tegn, så er det tydeligere inntrykket at det er de forskjellige karakterene som skaper en form for ulik stemme, stemning etc.

Om Fredløs:

Du har vært redaktør for begge bøkene våre. Kan du si noe om likheter og forskjeller mellom de to bøkene?
Den største forskjellen er vel egentlig at historien og karakterene synes å ha «satt seg» litt bedre i bok 2. Dette er slettes ikke noe som er uvanlig når man skriver en serie. Tenk bare på hvordan det er på tv-serier. Der kan det gjerne ta lang tid før en virkelig har følelsen av at karakterene faller ordentlig på plass. Når man skriver en serie vil det uansett gå med en del mer energi i første bok på å etablere plott, de lange linjene og karakterene. Når man begynner med bok to vil dette lettere falle på plass. I den andre boken oppleves det også som at historien har en litt tydeligere retning. Det kan kanskje sies som at det er som om forfatterne har funnet karakterene enda bedre i bok to. Og dette er som sagt veldig vanlig.

Har du blitt overasket over noe i de to bøkene?
Jeg kanskje blitt mest overraskte over hvor bra forfatterne har taklet å fortelle en historie som foregår på et såpass spredt geografisk område, hvor vi skal være i flere synsvinkler (karakterer) og hvor det åpenbart er mye historiske detaljer å ta hensyn til. Dette er ting som er utfordrende og som det egentlig er litt overraskende at sitter såpass godt til å være de første bøkene forfatterne skriver.

Hvis du skulle trekke frem en ting som er bra med «Fredløs», hva ville det være?
Det aller beste er nok hvordan det blir holdt en spenning knyttet til de to hovedlinjene: Marcus og Ulvs ulike historier. Og grunnlaget som ble lagt i den første boken for deres relasjon, hvor Ulv er den som dreper Marcus sin far, dras det god nytte av utover i historien og også i bok 2. Og forfatterne lar også de to linjene møtes, egentlig ganske forsiktig, men likevel nok til at det holdes på spenningen og nerve i selve relasjonen som er så viktig for hele historien.

Hvem er din favorittkarakter i «To konger»-bøkene, og hvorfor?
Jeg tror det må være Ulv. Og det kanskje aller mest fordi han har dette ved seg at han kanskje ikke er så modig som han skulle ønske, at han egentlig er litt feig, men likevel vokser gjennom tingene han er med på. Og egentlig er han jo kanskje den som har vokst mest og forandret seg sterkest av alle karakterene i bøkene – så langt i det minst.

Hvis Magnus Trygg og Geir Galne hadde møttes i en duell – hvem hadde vunnet?
Jeg hadde nok holdt en knapp på Magnus.

Espen har selv har gitt ut ei bok som heter Hjem og snu kjerringa. Det er ikke en samlivsmanual, men ei samling av de største og minste gullkornene i norsk sportshistorie.