Intervju med Tony Bakkejord

Nestemann ut i serien Bli kjent med en forfatter, er vår egen Tony Bakkejord

Om Tony

Hei, Tony! Hvem er du?

Det kommer an på hvilken sammenheng jeg er i. Når jeg er på jobb er jeg en lege som har sluttet å jobbe klinisk, så nå er jeg klinikksjef med ansvar for mange fagområder. Utenom arbeidstid er en hjemmekjær trebarnspappa som bare vil ha fred og ro, som liker å lese, skrive, tenke og lære noe nytt. Av og til er jeg også en fyr med tiltakslyst og fikse idéer. Denne uka har jeg vært han utrente dusten med terrengsykkel som har ramlet rundt i turløypene i Bodømarka.

Hvilken bok skulle du ønske at du hadde skrevet? Hvorfor?

Dersom du spør om hvilke bøker som allerede er skrevet, som jeg ønsker var mine, er det vanskelig å komme unna Ringenes herre. Tempelriddertrilogien av Jan Guillou er jeg også veldig glad i. Det hadde nok gitt meg grunn til å føle meg stolt over noe jeg hadde gjort, og gjort det mulig å bruke dagene mine til å lese og skrive og besøke spennende steder.

Hvis jeg skal forstå spørsmålet i retning av hvilken bok jeg selv skulle ha skrevet, som ikke er skrevet av noen andre, må jeg svare at jeg har lyst til å skrive Norges historie fra vikingtiden. Ikke som tørr faglitteratur, men som spennende skjønnlitteratur med interessante personer og dramatiske begivenheter. Som Jan Guillou har skrevet Sveriges historie i Tempelridderen. Dersom vi fortsetter å skrive bøker i To konger-serien, er det vel nettopp det vi ender opp med å gjøre.

Hvem er din favorittkarakter?

Jeg har en lei tendens til å ikke nødvendigvis synes at de snilleste hovedpersonene er så veldig interessante. Kanskje har jeg litt for god tilgang til skyggesiden av menneskesinnet. Jeg liker strategene, og har sansen for Littlefinger i Game of Thrones, og Birger Brosa og Cecilia Blanca fra Tempelridderen. Artemis Entreri fra Salvatore-bøkene. Fra Tolkien-universet er det Éomer og Turin (fra Silmarillion) som er mine favoritter. Men hvis jeg må velge én, må det bli kaptein Dick Winters fra Band of Brothers. Men han har faktisk levd, og døde for noen år siden. Makaløs type.

Hvilken karakter er du mest lik?

Jeg kan identifisere meg med folk som har gode intensjoner, men som tidvis opplever at et litt for heftig affekt lager kluss. Boromir er vel et godt eksempel på det.

Om å være forfatter

Hvorfor ble du forfatter?

Jeg kan godt si at det er fordi jeg er veldig glad i historie, og liker å formidle. Men det var egentlig for å ha noe artig å gjøre i lag med Ole.

Har du et forbilde som forfatter?

Vanskelig å komme unna Tolkien og Guillou her.

Hva er forfatterdrømmen din?

Å skrive noe som folk setter pris på å lese, og kanskje lære noe av. Det hadde vært veldig kjekt om bøkene hadde solgt så godt at jeg kunne bruke dagene mine til å skrive flere bøker.

Hva er det beste og verste med å være forfatter?

Det beste er selve historien. For meg oppleves skriveprosessen som at jeg observerer hva som skjer som en tilskuer, og jeg prøver å beskrive det som utspiller seg så godt jeg kan. Derfor er jeg faktisk selv spent på hva som kommer til å skje, og gleder meg over å skrive ei bok av samme grunn som jeg liker å lese ei bok.

Det verste er arbeidet med å selge bøker, markedsføre seg selv og vårt produkt. Det ligger ikke til min natur.

Hva ville din debutbok handlet om hvis du skrev alene?

Jeg ville ikke gitt ut noen debutbok dersom jeg skulle skrive den alene.

Hvilke prosjekter holder du på med for tiden?

Jeg holder på med mye rart. På skrivefronten handler det om å oppdatere nettsider og jobbe med markedsføring i liten skala. Vi holder også på med å oversette bøkene våre til engelsk, og skal gi dem ut på Amazon i løpet av høsten. Det gleder jeg meg til. I tillegg har jeg begynt å skrive på tredjeboka i To konger-serien, og er så smått i gang med å skrive på fantasyboka vi skal utgi i 2021.

Om andre ting

Hva gjør du når du ikke skriver bøker eller jobber?

Vanligvis ser jeg nesten ikke på TV, men for tiden følger jeg ivrig med på fotball-VM og blir akutt nedstemt på spillefrie dager. Nå begynner Tour de France også, som har blitt en sommertradisjon for meg og familien. Vi tar ut lag i Tourmanager, og spekulerer i hvordan løypeprofilen passer for hver enkelt syklist. Kjempegøy.

Til vanlig hører jeg på lydbøker og podcaster i mange timer hver dag. Favorittema er historie, særlig fra romertiden, andre verdenskrig, korstogene eller vikingtiden. Jeg er av den oppfatning at Winston Churchill er den viktigste enkeltpersonen i verdenshistorien, og hans bokserie “The Second World War” er bare nydelig. The Great Courses har noen veldig gode serier om Ancient Rome og Ancient Egypt. Etter mitt syn er finner man den beste historien om krigen i Norge i Henrik O. Lundes “Hitler’s Preemptive War”, der man blant annet lærer at krigen i Norge i all hovedsak foregikk i nord. For vikinghistorie er “The Sea Wolves” av Lars Brownworth bra. Podcasten “Hardcore History” med Dan Carlin er også veldig god, og en helt ny måte å presentere historie på. Se hva som skjer når jeg får mulighet til å snakke om historie….

Sånn ellers har jeg nylig vært med på fotokurs, og liker å redigere bilder. Bruker en app som heter GuruShots, og laster opp bildene mine til konkurranser der. Det anbefales.

Jeg har vært hobbysyklist i noen år, og sykler gjerne den gamle kystriksveien mellom Bodø og Saltstraumen. Dessverre er det ikke mange dagene i året det er tørt på veiene og mindre vind enn stiv kuling. Derfor har jeg nylig investert i en terrengsykkel. Da ble jeg minnet på om det jeg visste da jeg var unge: Det er fryktelig slitsomt å sykle i motbakke!

I helgene drar vi på hytta med familien, og i sommerferien drar vi til Spania. Da har vi det bra. Helgeturer til London har også blitt en årlig tradisjon. 

Hvem er din favoritt i Downton Abbey?

Dette er et hevnspørsmål, tror jeg. Jeg synes det ser skikkelig koselig ut å leve på et engelsk gods, selv om en slik livsstil neppe kan forsvares rent politisk. Det er lenge siden jeg har sett serien, men jeg likte Matthew Crawley og Lady Rose.

Det ryktes at du er en dårlig taper. Stemmer det?

Overhodet ikke! Jeg er tilhenger av å tape og vinne med samme sinn, og det mener jeg at jeg gjør. Dessuten styrer jeg langt unna aktiviteter jeg kan risikere å tape i.

Er det sant at du heller vil være god å danse enn å være god å synge og spille gitar?

Ja, jeg er en fysisk type, og tror det ville vært mye artigere å være flink å danse.

Manchester City blir aldri noe topplag sa en påståelig fyr en gang. Hva vil du si til ditt forsvar?

City har kjøpt seg til et par ligatitler, og har til tross for utallige milliarder ikke klart å prestere i Champions League. Så snart sjeiken deres finner noe annet å bruke pengene på, er de tilbake i The Championship der de hører hjemme. At klubben midlertidig presterer bedre enn sitt reelle nivå, skyldes økonomisk doping. De er derfor ikke en toppklubb, på samme måte som en fulldopet Johan Mühlegg aldri var en topp skiløper.

Hva synes du om Sergio Ramos?

Ramos er fotballens svar på Joffrey Baratheon.

Intervju med Ole Åsli

Ole Åsli

I vår nye serie Bli kjent med en forfatter, skal vi nå bli kjent med – Ole Åsli!

Om Ole

Hei, Ole! Hvem er du?

Jeg er far til Vilde og Mie, og gift med Lene. Jobber med å lære psykologer om følelser, og forsker på hvordan jeg kan skremme dem. Ellers er jeg en rolig fyr som liker en god historie. Og Liverpool. Og innebandy. Og Pepsi Max. Og sjokolade. Ikke glem sjokolade. Aldri glem sjokolade.

Hva er den beste boka du har lest?

Jeg har flere favoritter. Papillon av Henri Charrière et en gammel favoritt. Det er en fantastisk historie om livet til forfatteren som fengselsfugl og rømling. I den senere tid har jeg i hovedsak gått over til å høre bøker via Audible. Derfra har jeg et par favoritter i «Left hand of God» av Paul Hoffman. I tillegg til bøkene til Patrick Rothfuss. Trilogien som begynner med «The name of the wind» forteller en fengslende historie som det er umulig å ikke leve seg inn i. Så spørs det bare hvor lenge man må vente på tredjeboka.

Hva er din favorittkarakter fra litteraturen?

Jeg har flere favoritter. Joe Abercrombie har noen fine karakterer, der Sand dan Glokta og Whirrun of Bligh er to favoritter, der sistnevnte spiller en liten birolle i historien. Kvothe fra nevnte «The name of the wind» er en annen favoritt, som også er et eksempel på en ikke helt pålitelig fortellerstemme. En tidlig favoritt var Jimmy the Hand fra Raymond Feist sine bøker, men det er lenge siden jeg har lest om han nå. Artemis Entreri fra R. A. Salvatore er også en gammel favoritt. Mange biroller her ser jeg.

Hvilken karakter fra litteraturen er du mest lik?

Aner ikke. Men hvis jeg må kaste ut noe så sier jeg Faramir fra Ringenes Herre. Aner ikke om det stemmer, men jeg identifiserte meg med han når jeg leste bøkene for lenge siden.

Om å være forfatter

Hvorfor ble du forfatter?

Fordi jeg liker å skrive og hadde lyst til å fortelle historier.

Har du et forbilde som forfatter?

Nei, ikke egentlig, men henter inspirasjon fra mange forskjellige. Også her er mye av inspirasjonen hentet fra Fantasy. Robin Hobb er for eksempel fantastisk til å skrive så detaljert at du er i scenene. Rothfuss skaper fabelaktige historier som du lever deg inn i. Salvatore for sine detaljerte kampscener. Gaiman for sin effektive og effektfulle skrivestil.

Hvorfor skriver dere i lag, egentlig?

Det var egentlig litt tilfeldig. Det var sommerferie og vi snakket om litt forskjellig, da en av oss sa: «Og så skal jeg skrive bok.» Og den andre svarte «Jeg også.» Derfra ble det veldig fort til «La oss gjøre det i lag.» Og siden det øyeblikket var det egentlig ikke noe tvil. Det har gått bedre enn det det vi egentlig kunne håpe på.

Hva er fordeler og ulemper med å skrive bøker i lag? Hva er det beste?

Det er mange fordeler. En av dem er at man alltid har noen å snakke med som er helt inne på hva du snakker om. De tunge periodene der motivasjonen ikke er på topp eller man har sine tvil blir lettere. Også er man to til alt som skal gjøres, og kan dele på oppgavene. Den eneste ulempen er vel egentlig at man må ta hensyn til en annen og ikke kan bestemme alt selv. Men det har ikke vært noe problem. Det aller beste er vel at man alltid har noen å diskutere med, å bare vite at man har den muligheten er ofte nok.

Hvilke prosjekter holder du på med for tiden?

Akkurat nå holder jeg på med noen fantasy-prosjekter. Jeg har to noveller med i to forskjellige antologier som kommer i sommer og høst, der den ene blir min debut på engelsk. I tillegg skriver jeg sånn smått på fantasyhistorien vi skal skrive sammen, også den på engelsk. Og så er det selvsagt tredjeboka i «To konger», men jeg har tatt noe uker pause der i forbindelse med utgivelsen av «Fredløs». Det er ikke noe problem å finne noe å skrive på…

Om andre ting

Hva gjør du når du ikke skriver bøker?

Ikke så mye. Henger med familien, jobber, spiller innebandy, trener, spiller spill, ser fotball. Okeida, litt annet blir det jo.

Hvem er din favoritt i Game of Thrones?

Bronn. Leiesoldat som er kjapp i replikken og tar rollen som den gode hjelper for både Tyrion og Jamie Lannister. Gir uttrykk for å gjøre alt for egen vinning men er mer lojal enn som så. Og en mester med sverdet da. Davos Seaworth er en annen favoritt. En tidligere smugler som ender opp som rådgiver for Stannis og senere Jon Snow. Biroller? Ja, sannelig.

Det ryktes at du er en veldig dårlig danser. Stemmer det?

Det kommer an på øyet som ser! I mine yngre dager førte mine (manglende?) danseferdigheter til bråk ved flere anledninger. Helt sikker tilfeldig.

Er det sant at du er på dansekurs hver mandag?

Jeg har gått på ett dansekurs og det nok. Der lærte jeg blant annet å danse jotata (?!). Vilde går derimot på moderne dans. Det ser heldigvis ut til at hun har arvet danseferdighetene fra mora.

Hvorfor vinner Frankrike fotball-VM?

Paul Pogba er en tullespiller som mister ballen i farlige posisjoner. Dessuten mangler de en plan for det offensive spillet og forsvaret er svakt. Beklager jeg tolket spørsmålet som hvorfor de ikke vinner, for de gjør heldigvis ikke det.

Hva synes du om VAR?

VAR er nydelig. Ekstra spenning og større sjanse for rettferdige avgjørelser. Forresten morsomt hvordan de som er imot VAR fordi det fjerner sjarmen ved at dommere gjør feil, klager når VAR-avgjørelsen blir feil….

Intervju med Linn Tesli

På vår oppdagelsesferd i forfatterverdenen har vi møtt en haug med hyggelige og kunnskapsrike mennesker, som skriver og deler og hjelper og heier hverandre frem.

En av dem er Linn Tesli. Hun er ei sprudlende og initiativrik dame som virker å være like fargerik som bøkene hennes. Etter debutromanen Reborn i 2016, har hun gitt ut både barnebøker og novellesamling. Flere bøker virker å være like rundt hjørnet, så her er det bare å følge med!

 

Linn Tesli med en av sine flotte hatter!

Hei, Linn! Hvem er du?

Hei! Jeg er først og fremst mamma til Embla og Storm, men jeg pleier å si at jeg bruker mange hatter. Jeg driver et lite indieforlag, jobber frilans som blant annet ombrekker, layout-designer, oversetter, og project manager. Ellers skriver jeg så mye jeg bare kan, og da har jeg på meg forfatterhatten, en av yndlingshattene mine. Den er stor og fargerik … Hodet mitt er alltid fullt av tankespinn, og for det meste er jeg veldig glad for akkurat det!

 

Hva er den beste boka du har lest?

Oi … det er et vanskelig spørsmål og du ville antagelig fått ulike svar ut ifra om du hadde spurt meg da jeg var 10, 15, 20, i går eller akkurat nå. Det er så mye fantastisk litteratur å velge mellom. Den første som slår meg er Beatles, deretter et knippe Roald Dahl-bøker, deretter Narnia, Brødrene Løvehjerte – altså bøker som satte spor i oppveksten min – men jeg tror jeg til slutt må gå for Dinas bok av Herbjørg Wassmo.

 

Hva er så bra med den, da?

Hva er ikke bra med den? Jeg husker bare hvordan jeg ble dratt inn av språket og historien, fullverdige karakterer, en tydelig setting. En tragedie som setter så dype spor at det preger resten av livet til karakterene. Det er troverdig og brutalt, og totalt oppslukende lesing. Den er best fordi den fikk meg til å tenke og reflektere, og ikke minst til å føle på et bredt spekter av følelser – på en intens og inderlig måte. Det er, for meg, drivende god litteratur.

 

Hva er din favorittkarakter fra litteraturen?

Oi … hmm. Jeg er svak for flerdimensjonale karakterer, og gjerne de som har mer vondt enn godt i seg, men som strever med å finne en god balanse, slike som Dina. Tyrion Lannister er også en slik karakter. Ellers er jeg veldig glad i Gandalf. Men Matilda går muligens av med seieren, hun er en lesehest, har en forferdelig familie, og magiske evner! Jeg har ofte lurt på om Rowling har vært en god del inspirert av Roald Dahls bøker … Matilda er i hvert fall tett fulgt av karakterer som Emil, Alfred og Ronja Røverdatter.

 

Hvorfor ble du forfatter?

Jeg har alltid elsket å skrive, men lenge trodde jeg at man ikke kunne satse på det. Hvor mange klarer å leve av å være forfatter liksom? Jeg husker fortsatt skrivegleden som vokste frem da jeg skrev vandrehistorier i brevform med morfaren min. «Du kan bli forfatter, du», sa han. De ordene har bodd i meg lenge, og da sønnen min ble født vokste det frem en historie i hodet mitt, og jeg husker jeg sa til mannen min «Jeg skal skrive bok, jeg.» Han så på meg, og sa bare «OK». Og det var det!

Jeg har jobbet mye med barn og unge, men jeg har nedsatt hørsel, noe som til slutt har gjort det vanskelig for meg å jobbe med mennesker på samme måte som før. Det å jobbe med tekst og bilder har vist seg å være en perfekt løsning for meg, og jeg stortrives med det!

 

Hva slags bøker skriver du?

Først og fremst fantasy og eventyr. Men jeg har også andre type sjangere liggende i «skuffen», noen fra så langt tilbake som tenårene; påbegynt samtidslitteratur, faglitteratur og en liten Science fiction-novelle med tilhørende plan for å gjøre om til roman. Men disse får vente litt. Det er de fantastiske historiene jeg brenner mest for.

 

Du skriver bøkene dine på engelsk. Hvorfor det?

Jeg har alltid lest mye på engelsk. Da jeg var ti år begynte jeg å låne bøker på skolebiblioteket, da kun engelske titler. Språk har alltid fascinert meg og vært noe som har ligget lett for meg. Matte er jeg derimot ikke skapt for! Jeg bodde og studerte også tre år i London. Da jeg bestemte meg for å skrive min første bok debatterte jeg en stund om jeg skulle velge norsk eller engelsk. Begge deler føltes like naturlig, men sjangeren var en stor grunn til at valget til slutt falt på engelsk. Jeg så lite norsk fantasy som ikke var oversatt, og jeg ønsket å satse på et langt større marked enn det norske. Barnebøkene mine er derimot på norsk og den første om drager er allerede oversatt til engelsk. Det er også planen for bok to i serien.

 

Du har så fine covere og illustrasjoner på bøkene dine. Hvordan får du det til?

Først og fremst, takk! Med en bakgrunn i film og media har jeg jobbet en god del med bilder. Jeg har brukt mye tid til å polere gammel kunnskap og tilegnet meg ny. For Elemental Monarchs valgte jeg å hyre en illustratør for selve karakterene, deretter har jeg justert lys og effekter, og laget bakgrunn –og til slutt valgt en sammenhengende stil for omslagene. Resultatet er jeg veldig fornøyd med. Jeg har også noen cover på lur for nye prosjekter. Der bruker jeg fotografier, og så manipulerer jeg dem og setter dem sammen slik jeg vil ha dem. Jeg liker å tegne, men jeg er egentlig ikke så flink til akkurat det.

 

Hva gjør du når du ikke skriver bøker?

Er med familien min. Familietiden er viktig for meg. Jeg er også glad i et glass vin, eller to, helst med gode venner. Jeg liker å le, å danse hele natta og bare kjenne at jeg lever (for å bruke en klisjé, men sant er det likevel). Ellers er jeg også glad i å fotografere.

 

Hva jobber du med for tiden?

Akkurat nå leser jeg og medredaktør Jørn Harald, siste korrektur på en norsk fantasyantologi. Jeg skal også være med i en engelsk antologi i løpet av høsten, og jeg har en barnebok om alver som er i trykk i disse dager. Jeg holder ellers på med andreutkastet til en historisk fantasy om en samisk jente med sjamanistiske evner satt i vikingtid. I tillegg skriver jeg på bok 4 i Elemental Monarchs og har også begynt på en «stand alone» satt i samme univers. Hvorfor gjøre en ting av gangen liksom?

 

Vi har hatt gleden av å lese manusskriptet til hennes neste bok, og er i gang med å lese Elemental Monarchs Saga. Bøkene hennes er skrevet med et vakkert språk, og fenger fra første kapittel. Vi skal legge ut en bokanmeldelse her i løpet av kommende uker. 

 

Intervju med redaktøren

I anledning utgivelsen av Fredløs, har vi gjort et intervju med vår eminente redaktør, Espen Selmer-Torgersen.

Det kan være en ganske brutal opplevelse å sende et manus til en pilotleser, redaktør eller korrekturleser. I praksis ber vi kunnskapsrike folk om å påpeke det meste de finner av feil og dårlige formuleringer.

Espen har den utmerkede egenskapen at han klarer å påpeke muligheter for forbedring i tekst, språk og manus, samtidig som han fremhever det som er positivt i så stor grad at vi bevarer entusiasmen og troen på at vi kan skrive noe som er bra. Så la oss se hva han har å fortelle om seg selv og jobben sin.

Om Espen

Hvem er du?

Jeg er 44 år gammel, bor i Oslo, men er oppvokst i nærheten av Rjukan i Telemark. Jeg har jobbet med journalistikk og tekst siden jeg begynte som vikar i lokalavisen Rjukan Arbeiderblad og lokalradioen Radio Rjukan, mens jeg gikk på videregående skole. De siste 6-7 årene har jeg jobbet som manuskonsulent og redaktør i forlagsbransjen.

 

Hva er de beste bøkene du har lest?
Et vanskelig spørsmål å svare enkelt på. Men det er noen bøker jeg alltid kommer tilbake til: Ringenes Herre, hele Harry Potter-serien, «Og været skiftet og det ble sommer og så videre» av Pedro Carmona-Alvarez og «Eleanor og Park» av Rainbow Rowells. Men fra de siste årene står Siri Pettersens «Ravneringene»-trilogi meget høyt på listen.

Hvem er din favorittkarakter i de bøkene du har lest, og hvorfor?
Hirka i Ravneringene er en strålende heltinne. Sterk, omsorgsfull, rettferdighetssøkende, usikker og modig – alt på en gang. Jeg har sansen for helter og karakterer som ikke har bare en dimensjon, men som har styrker som veies opp og utfordres av deres svakere sider. Men det er klart at Sam Gamgod også er en av favorittene – egentlig av de samme årsakene.

Om det å være redaktør:

Hva gjør en redaktør?
En redaktør er en slags første leser av et manus, og en som forsøker å hjelpe forfatterne med å komme i mål på best mulig måte. Samtidig skal redaktøren sørge for at forfatteren ikke mister sin egen stemme. Mye av arbeidet for meg til daglig handler om å bistå med å holde styr på historien og plottet, sørge for at trådene som er lagt ut samles på en god måte. Det er også viktig å identifisere de avgjørende øyeblikkene som virkelig må fungere godt. Og så handler det en del om å se karakterene i boken og hjelpe til å utvikle dem så de trer frem som levende karakterer, som responderer på troverdig vis overfor hverandre.

Hvilke egenskaper, ferdigheter og utdanning må man ha for å være en god redaktør?
Jeg har egentlig ingen utdanning som kvalifiserer meg for å være redaktør. Men, jeg har lest mye, skrevet mye og har fått lov til å jobbe meg inn i bransjen. Man må være strukturert, ha overblikk og tålmodighet. Og så er det klart at det er viktig å kunne være en som oppmuntrer og finner det positive i tekst og arbeid. Det er klart det er tøft for en forfatter å få tilbakemeldinger om ting som må gjøres annerledes, ting som ikke er godt nok etc. Det er viktig med en balanse.

Hvordan er din jobb som “freelance” annerledes enn for redaktører som jobber for et forlag?
Det er litt avhengig av hva jeg jobber med. For enkelte oppdragsgivere er jeg egentlig en første redaktør. Forlaget har en redaktør på prosjektet, mens jeg går inn i rollen som konsulent som jobber med forfatteren frem til manus er klart for redaktørens siste gjennomgang. Men jeg har også jobbet som redaktør for folk som gir ut på eget forlag. Da er det kanskje ikke så stor forskjell til en redaktør ansatt i et forlag.

Hva er det beste med å jobbe som du gjør?
Jeg får gjort det jeg kanskje liker aller best: å lese!

Hva skal til for at en bok er “god” fra en redaktørs ståsted?
Det er mange forskjellige ting som må være på plass. Historien må henge sammen, den må ha en god start som får folk til å ville bli med videre. Samtidig må den «komme i havn» på en god måte, hvor leseren skal føle at de rette og viktige svarene er gitt. Så må selvsagt det språklige fungere og det må være en troverdighet både i karakterer og dialog. Det enkleste er kanskje å si at den må oppleves som ferdig, hel og komplett. Innbakt i dette ligger også en grundig vurdering på hvorvidt historien er salgbar.

Hvordan er det å samarbeide med forfattere?
Det er noe av det spennende. Det er nemlig så store forskjeller fra forfatter til forfatter. Når jeg jobber med serieromaner så får jeg etter hvert god kjennskap til styrker og utfordringer som hver enkelt forfatter har. På den måten føler en at en egentlig blir ganske godt kjent med hver enkelt. Og så er det så morsomt når man går fra et prosjekt til et annet og tre inn i ulike verdener i manusene og ulike hoder hos forfatterne. Og så er det selvsagt mye å lære hos noen forfattere som jeg kan ta med meg i arbeidet med andre. Slik blir det en form for evig læresirkel hvor alle får med seg noe fra andre – uten at de egentlig er klar over det

Vi mener selv at vi skriver ganske forskjellig og at denne forskjellen er mer utpreget i ‘Fredløs’ – sitter du med noe idé om hvem som har skrevet hva når du jobber med boka?
Nei. Jeg har ingen formening om hvem som har skrevet hva. Kanskje kan det merkes at det er en forskjell fra tid til annen, men det oppleves gjennomgående som om dere snakker med en stemme. Samtidig, og det er jo et godt tegn, så er det tydeligere inntrykket at det er de forskjellige karakterene som skaper en form for ulik stemme, stemning etc.

Om Fredløs:

Du har vært redaktør for begge bøkene våre. Kan du si noe om likheter og forskjeller mellom de to bøkene?
Den største forskjellen er vel egentlig at historien og karakterene synes å ha «satt seg» litt bedre i bok 2. Dette er slettes ikke noe som er uvanlig når man skriver en serie. Tenk bare på hvordan det er på tv-serier. Der kan det gjerne ta lang tid før en virkelig har følelsen av at karakterene faller ordentlig på plass. Når man skriver en serie vil det uansett gå med en del mer energi i første bok på å etablere plott, de lange linjene og karakterene. Når man begynner med bok to vil dette lettere falle på plass. I den andre boken oppleves det også som at historien har en litt tydeligere retning. Det kan kanskje sies som at det er som om forfatterne har funnet karakterene enda bedre i bok to. Og dette er som sagt veldig vanlig.

Har du blitt overasket over noe i de to bøkene?
Jeg kanskje blitt mest overraskte over hvor bra forfatterne har taklet å fortelle en historie som foregår på et såpass spredt geografisk område, hvor vi skal være i flere synsvinkler (karakterer) og hvor det åpenbart er mye historiske detaljer å ta hensyn til. Dette er ting som er utfordrende og som det egentlig er litt overraskende at sitter såpass godt til å være de første bøkene forfatterne skriver.

Hvis du skulle trekke frem en ting som er bra med “Fredløs”, hva ville det være?
Det aller beste er nok hvordan det blir holdt en spenning knyttet til de to hovedlinjene: Marcus og Ulvs ulike historier. Og grunnlaget som ble lagt i den første boken for deres relasjon, hvor Ulv er den som dreper Marcus sin far, dras det god nytte av utover i historien og også i bok 2. Og forfatterne lar også de to linjene møtes, egentlig ganske forsiktig, men likevel nok til at det holdes på spenningen og nerve i selve relasjonen som er så viktig for hele historien.

Hvem er din favorittkarakter i “To konger”-bøkene, og hvorfor?
Jeg tror det må være Ulv. Og det kanskje aller mest fordi han har dette ved seg at han kanskje ikke er så modig som han skulle ønske, at han egentlig er litt feig, men likevel vokser gjennom tingene han er med på. Og egentlig er han jo kanskje den som har vokst mest og forandret seg sterkest av alle karakterene i bøkene – så langt i det minst.

Hvis Magnus Trygg og Geir Galne hadde møttes i en duell – hvem hadde vunnet?
Jeg hadde nok holdt en knapp på Magnus.

Espen har selv har gitt ut ei bok som heter Hjem og snu kjerringa. Det er ikke en samlivsmanual, men ei samling av de største og minste gullkornene i norsk sportshistorie.