Først og fremst fordi de hadde muligheten. De hadde skip som kunne følge kysten med stor fart, krysse hav og seile eller ros opp elver. Vikingenes skip var “state of the art”. De var lett å manøvrere, tålte røff sjø og var til og med såpass lette at de kunne bæres eller dras over land. Med disse skipene kunne vikingene angripe raskt og stikke av igjen like raskt. Og hadde vikingene først kommet seg avgårde med skipene var det så å si umulig å følge dem. Skulle noen komme seg over til f.eks. Norge på jakt etter vikingenes tilholdssted ville de ikke finne annet enn spredte gårder. Og bønder. Vel hjemme dro vikingene hjem til sin gård og spredte seg dermed over store områder.
Gjennom sine reiser fikk de også tilgang til kunnskap og nyheter. Vikinger som reiste for å gjøre handel tok meg seg all informasjon som var nyttig for handelsreiser. Eller plyndringstokt. Det blir hevdet at vikingene samlet store mengder slik informasjon sånn at de til enhver tid visste hvor de burde gjøre handel, hvor de burde angripe og lignende. Vikingene var med andre ord ikke hodeløse gærninger som angrep alt de så. Det lå som regel en masse rekognoseringsarbeid bak avgjørelsene.
Ok, så de hadde utstyret og kunnskapen som skulle til, var det alt? Nei, det var knyttet stor ære til å reise på tokt. Det var ærefullt å reise langt og se fremmede steder, det var ærefullt å oppdage nye plasser og det var ikke minst ærefullt å komme hjem med skatter, treller og andre verdisaker.
I tillegg spekuleres det i at det var mangel på dyrkbar mark hjemme på denne tiden. Noen storbønder og høvdinger tok for seg av den gode marka, og det ble etter hvert lite igjen å leve av for de andre. For disse var det et godt alternativ å dra på tokt. Kanskje til og med det eneste gode alternativet?
Noen hevder også at det på et tidspunkt var lite tilgjengelige kvinner. De nevnte høvdingene hadde gjerne flere koner og i tillegg friller. Ekteskap ble gjerne inngått som allianser, og det var stort sett eldstesønnen som var god valuta i så måte. De sønnene som kom etter fikk det verre med å skaffe seg en kone. Kanskje måtte de yngre sønnene dra ut i verden for å finne seg en kone? Om hun kom frivillig eller ikke.
For noen vikinger var kanskje å dra på tokt den eneste muligheten både for å tjene til livets opphold og for å få seg familie?
–Ole
