HVORDAN FUNGERER DET NÅR TO STYKKER SKAL SKRIVE BOK SAMMEN?
Et spørsmål vi ofte får er hvordan det er å skrive to sammen. Det har både fordeler og ulemper, helt klart mest fordeler etter vårt syn.
Vi kan pønske ut ideer og diskutere sammen. Vi kan lese det den andre har skrevet med friske øyne. Vi kan lettere se hva som fungerer og ikke, med 4 øyne. Vi er to som kan gjøre research og vi er to som da kan kvalitetssikre det vi ønsker skal være historisk korrekt. Kort og godt, to hoder er ofte bedre enn ett.
Ofte ja. Ikke alltid.
Av og til er man jo ikke helt enig, men det har, når sant skal sies, ikke vært noe problem å snakke om. Andre ganger kan det være at historien tar uventede retninger. Vi skriver i hovedsak om hver våre karakterer og har ikke alltid full oversikt over hva den andre driver på med, før vi har lest nye utkast. Da kan det skje interessante ting. Som regel er det forfriskende og spennende da vi har fått lese nesten halve historien uten å vite annet enn de store linjene, og knapt nok det.
Andre ganger er det en utfordring.
Som for eksempel når du har bruk for en gjenstand i kapittel 14 og du merker at din medforfatter (Tony, ja) har stukket av med den i kapittel 12…
Heldigvis har ingen av oss blitt overrasket av å ha mistet noen karakterer til Valhall eller andre dødsriker i den andre sin del av historien. Ikke enda i alle fall.
Da er jeg redd det ville blitt G. R. R. Martin-tilstander.
– Ole
